Kort oppsummert: De fleste opplever ikke merinoull som kløende. Kløe fra ull er mekanisk irritasjon fra stive fiberender som ikke bøyer seg mot huden – ikke en allergi. Det avgjørende er ikke bare hvor fin ullen er i snitt, men hvor stor andel av fibrene som er grovere enn omtrent 30 mikron.
Husker du ullgenseren du måtte ha på som barn? Den som skulle holde deg varm, men som klødde så mye i halsen at du helst ville rive den av deg etter fem minutter.
For mange sitter det minnet godt igjen, og konklusjonen ble enkel: «Jeg tåler ikke ull.»
Så får du et pledd eller en genser i merinoull i hendene, og det kjennes helt annerledes. Hva er det egentlig som skjer?
Hvorfor klør ull i det hele tatt?
Kløen kommer fra endene på fibrene som stikker ut av stoffoverflaten og treffer huden.
Når en fiberende er tynn og fleksibel, bøyer den seg unna med en gang den møter huden. Når den er stiv, gjør den ikke det. Den står imot og presser mot hudoverflaten i stedet, og nervene i huden registrerer trykket som prikking eller stikking.
Tenk på forskjellen mellom et tynt gresstrå og en liten kvist. Gresstrået gir etter når du presser det mot håndflaten. Kvisten gjør det ikke.
Det er derfor to produkter som begge er merket «100 % ull» kan kjennes helt forskjellige. Ull er ikke ett materiale. Fibrene varierer i tykkelse, lengde og stivhet mellom saueraser, og det er tykkelsen som avgjør om fiberen bøyer seg eller stikker.
Grensen går ved rundt 30 mikron
En mikron er én tusendels millimeter. Det er lite, men noen få mikron fra eller til betyr mye for huden.
I tekstilforskningen er 30 mikron det tallet som går igjen. Fibre grovere enn dette er stive nok til at de motstår bøying og presser mot huden i stedet. Andelen fibre over 30 mikron i en ullkvalitet kalles gjerne prickle factor, og motstykket – andelen under 30 mikron – kalles comfort factor.
Tommelfingerregelen fra forskningen: når mer enn omtrent fem prosent av fibrene er grovere enn 30 mikron, kjenner de fleste at stoffet stikker. Under det gjør de fleste ikke det. En gjennomsnittlig fiberdiameter rundt 21 mikron eller finere, kombinert med lav andel grove fibre, er det som skal til for at et ullstoff oppleves behagelig mot bar hud av folk flest.
Merinosauen er avlet frem gjennom flere hundre år nettopp for å produsere fine fibre. Merinoull ligger som regel godt under 25 mikron, og finere kvaliteter under 22. Grovere ulltyper kan ligge på 30 mikron eller mer. Det er hele forklaringen på hvorfor merino kjennes annerledes enn den gamle ullgenseren – ikke at det er et annet materiale, men at fibrene er tynne nok til å gi etter.
Derfor forteller ikke mikron-snittet hele historien
Her er poenget de fleste hopper over: gjennomsnittet kan lure deg.
En ullkvalitet med fint snitt kan likevel inneholde en liten andel grove fibre. Det er akkurat de fibrene som stikker. I tekstilforsøk finnes det eksempler på at stoff laget av litt grovere ull har blitt opplevd som mindre stikkende enn stoff av finere ull, rett og slett fordi den finere ullen hadde flere grove fibre i ytterkanten av fordelingen.
Med andre ord: to pledd som begge er merket merinoull kan kjennes ulikt, selv om etiketten sier det samme. Fordelingen betyr like mye som snittet, og den står aldri på merkelappen.
Det ærlige svaret er derfor at du må kjenne det selv. Ingen etikett, og ingen produktbeskrivelse – heller ikke vår – kan love deg hvordan ull kjennes mot din hud.
Det er nettopp derfor vi har fri frakt, gratis retur og 30 dagers åpent kjøp. Du får prøve pleddet hjemme, i sofaen, mot bar hals og armer over flere kvelder – og sende det tilbake uten kostnad hvis det ikke kjennes riktig. Det er den eneste testen som faktisk teller.
Er kløe fra ull det samme som ullallergi?
Nei, og forskjellen er verdt å kjenne til.
Kløe fra grov ull er mekanisk irritasjon. Fiberendene trykker på huden, og huden reagerer på trykket. Det er en fysisk reaksjon, ikke en immunreaksjon.
Ekte ullallergi er sjelden og handler som regel om lanolin, voksstoffet sauen selv produserer i ulla. Det gir en annen type reaksjon, gjerne utslett som vedvarer etter at plagget er tatt av.
Mange som sier de er allergiske mot ull, har egentlig bare hatt på seg grov ull. Det er hyggelige nyheter, for det betyr at en finere kvalitet ofte fungerer helt fint.
Har du eksem, kjent lanolinallergi eller andre hudtilstander, er det likevel din egen hud som avgjør. Test på et lite område først, og hør med lege eller hudterapeut hvis du er usikker.
Hva mer enn fiberen påvirker om det klør?
Fiberdiameteren er den viktigste faktoren, men ikke den eneste.
Garnkonstruksjonen. Hvor hardt garnet er tvinnet og hvor lange fibrene er, avgjør hvor mange fiberender som stikker ut av overflaten.
Etterbehandlingen. Hvordan ullen er vasket, behandlet og etterbehandlet i spinneriet påvirker overflaten. En ull som i utgangspunktet er fin, kan bli hardere av dårlig behandling – og motsatt.
Strikke- eller vevmetoden. Et tett, glatt strikk kjennes annerledes enn et løst og lodnet.
Blandinger. Et produkt kan markedsføres som merino selv om det er blandet med andre fibre. Les innholdsmerkingen, ikke bare produktnavnet.
Derfor er «merino» på etiketten en god indikasjon, men ikke en garanti i seg selv.
Slik tester du selv om et ullprodukt klør
Fingertuppene er dårlige dommere. Huden der er tykkere og mindre følsom enn på halsen og underarmene, som er nettopp der et pledd eller en genser faktisk ligger.
Legg stoffet mot innsiden av håndleddet eller mot halsen, og la det ligge i noen sekunder. Da får du et mye bedre inntrykk av hvordan det vil kjennes over tid.
Sjekk også innholdsmerkingen, og prøv produktet hjemme i normal bruk før du bestemmer deg. Hudfølsomhet varierer, og et stoff som kjennes fint i en butikk kan oppleves annerledes en varm kveld i sofaen. Ull kjennes generelt mer stikkende når du svetter.
Passer merinoull for barn og sensitiv hud?
For mange gjør det det, og det er derfor merino brukes mye i undertøy, babyklær og barneplagg. Den fine fiberdiameteren gjør kvaliteten godt egnet til produkter som ligger tett mot huden over tid.
Men det finnes ingen kvalitet som passer alle. Svært sensitiv hud, eksem eller andre hudtilstander gjør at tekstiler oppleves ulikt fra person til person. Det viktigste er hvordan materialet faktisk kjennes mot din egen hud – ikke hva som står i en produktbeskrivelse.
Har du tidligere tenkt at du ikke tåler ull, er det uansett verdt å prøve en fin merinokvalitet før du avskriver ull helt.
Slik tenker vi om dette hos Kaprú
Vi valgte merinoull fordi vi ville lage pledd som varmer godt uten å kjennes stikkende mot huden.
Flere av pleddene våre er laget av 80 % italiensk merinoull og 20 % polyamid. Merinoullen står for den myke og varme følelsen, mens polyamiden gir slitestyrke og gjør pleddet mer motstandsdyktig mot nupping. Et pledd som skal ligge fremme i sofaen og brukes hver dag, tåler den kombinasjonen godt over tid.
Pleddene er produsert i Europa, og vi bruker overskuddsgarn: kvalitetsgarn som allerede er produsert, men som av ulike grunner har blitt til overs og ellers kunne gått til spille. I stedet får garnet nytt liv i et pledd som er ment å brukes lenge. Det er også grunnen til at vi ikke alltid kan lage ubegrensede mengder av hver farge, og at flere av pleddene våre er litt mer spesielle.
Og det siste grepet er det enkleste: et pledd som faktisk blir brukt, og som holder, er alltid et bedre valg enn et som ligger gjemt i et skap.
Kaprú drives av en liten familie i Arendal, og pleddene sendes herfra til hjem rundt omkring i Norge.
Ofte stilte spørsmål
Klør merinoull? De fleste opplever ikke merinoull som kløende. Fibrene er fine nok til å bøye seg når de møter huden, i stedet for å presse mot den. Hudfølsomhet varierer likevel fra person til person.
Hvorfor klør vanlig ull, men ikke merino? Det handler om fiberens tykkelse. Grove fibre, særlig de over 30 mikron, er stive og gir ikke etter mot huden. Merinoull har langt større andel fine fibre.
Er kløe fra ull det samme som ullallergi? Nei. Kløe fra ull er som regel mekanisk irritasjon fra stive fiberender. Ekte ullallergi er sjelden og knyttet til lanolin.
Kan barn og folk med sensitiv hud bruke merinoull? Ofte ja, og merino brukes mye i babyklær og undertøy nettopp derfor. Men svært sensitiv hud reagerer individuelt, så test alltid mot egen hud.
Blir merinoull mindre myk etter vask? Ikke hvis den vaskes riktig. Ull trenger sjeldnere vask enn de fleste tekstiler, og lufting holder ofte lenge. Se vår guide til hvordan du vasker ullpledd i merinoull.
Vil du vite mer om forskjellen på ulltyper, kan du lese Merinoull vs. vanlig ull: Hva er forskjellen?
