Kort oppsummert: De fleste opplever ikke merinoull som kløende. Kløe fra ull er mekanisk irritasjon fra stive fiberender som ikke bøyer seg mot huden. Det avgjørende er ikke bare hvor fin ullen er i snitt, men hvor stor andel av fibrene som er grovere enn omtrent 30 mikron.
Husker du ullgenseren du måtte ha på som barn? Den som skulle holde deg varm, men som klødde så mye i halsen at du helst ville rive den av deg etter fem minutter.
For mange sitter det minnet godt igjen, og konklusjonen ble enkel: «Jeg tåler ikke ull.»
Så får du et pledd eller en genser i merinoull i hendene, og det kjennes helt annerledes. Hva er det egentlig som skjer?
Hvorfor klør ull i det hele tatt?
Kløen kommer fra endene på fibrene som stikker ut av stoffoverflaten og treffer huden.
Når en fiberende er tynn og fleksibel, bøyer den seg unna med en gang den møter huden. Når den er stiv, gjør den ikke det. Den står imot og presser mot hudoverflaten i stedet, og nervene i huden registrerer trykket som prikking eller stikking.
Tenk på forskjellen mellom et tynt gresstrå og en liten kvist. Gresstrået gir etter når du presser det mot håndflaten. Kvisten gjør det ikke.
Det er derfor to produkter som begge er merket «100 % ull» kan kjennes helt forskjellige. Ull er ikke ett materiale. Fibrene varierer i tykkelse, lengde og stivhet mellom saueraser, og det er tykkelsen som avgjør om fiberen bøyer seg eller stikker.
Grensen går ved rundt 30 mikron
En mikron er én tusendels millimeter. Det er lite, men noen få mikron fra eller til betyr mye for huden.
I tekstilforskningen er 30 mikron det tallet som går igjen. Fibre grovere enn dette er stive nok til at de motstår bøying og presser mot huden i stedet. Andelen fibre over 30 mikron i en ullkvalitet kalles gjerne prickle factor, og motstykket, andelen under 30 mikron, kalles comfort factor.
Tommelfingerregelen fra forskningen: når mer enn omtrent fem prosent av fibrene er grovere enn 30 mikron, kjenner de fleste at stoffet stikker. Under det gjør de fleste ikke det. En gjennomsnittlig fiberdiameter rundt 21 mikron eller finere, kombinert med lav andel grove fibre, er det som skal til for at et ullstoff oppleves behagelig mot bar hud av folk flest.
Merinosauen er avlet frem gjennom flere hundre år nettopp for å produsere fine fibre. Merinoull ligger som regel godt under 25 mikron, og finere kvaliteter under 22. Grovere ulltyper kan ligge på 30 mikron eller mer. Det er hele forklaringen på hvorfor merino kjennes annerledes enn den gamle ullgenseren: ikke at det er et annet materiale, men at fibrene er tynne nok til å gi etter.
Derfor forteller ikke mikron-snittet hele historien
Her er poenget de fleste hopper over: gjennomsnittet kan lure deg.
En ullkvalitet med fint snitt kan likevel inneholde en liten andel grove fibre. Det er akkurat de fibrene som stikker. I tekstilforsøk finnes det eksempler på at stoff laget av litt grovere ull har blitt opplevd som mindre stikkende enn stoff av finere ull, rett og slett fordi den finere ullen hadde flere grove fibre i ytterkanten av fordelingen.
Med andre ord: to pledd som begge er merket merinoull kan kjennes ulikt, selv om etiketten sier det samme. Fordelingen betyr like mye som snittet, og den står aldri på merkelappen.
Det ærlige svaret er derfor at du må kjenne det selv. Ingen etikett, og ingen produktbeskrivelse, heller ikke vår, kan love deg hvordan ull kjennes mot din hud.
Det er nettopp derfor vi har fri frakt, gratis retur og 30 dagers åpent kjøp. Du får prøve pleddet hjemme, i sofaen, mot bar hals og armer over flere kvelder, og sende det tilbake uten kostnad hvis det ikke kjennes riktig. Det er den eneste testen som faktisk teller.
Hva mer enn fiberen påvirker om det klør?
Fiberdiameteren er den viktigste faktoren, men ikke den eneste.
Garnkonstruksjonen. Hvor hardt garnet er tvinnet og hvor lange fibrene er, avgjør hvor mange fiberender som stikker ut av overflaten.
Etterbehandlingen. Hvordan ullen er vasket, behandlet og etterbehandlet i spinneriet påvirker overflaten. En ull som i utgangspunktet er fin, kan bli hardere av dårlig behandling, og motsatt.
Strikke- eller vevmetoden. Et tett, glatt strikk kjennes annerledes enn et løst og lodnet.
Blandinger. Et produkt kan markedsføres som merino selv om det er blandet med andre fibre. Les innholdsmerkingen, ikke bare produktnavnet.
Derfor er «merino» på etiketten en god indikasjon, men ikke en garanti i seg selv.
Merinoull eller polyesterpledd?
Polyester og fleece har glatte fibre som ikke stikker, så kløe er sjelden problemet der. Forskjellen kommer etter en stund i sofaen: polyester tar ikke opp fukt, og kan kjennes klamt når du blir varm under pleddet. Ull tar opp fukt uten å kjennes vått og slipper den ut igjen. Derfor velger vi merinoull til et pledd som skal ligge mot hals og armer en hel kveld.
Slik tester du selv om et ullprodukt klør
Fingertuppene er dårlige dommere. Huden der er tykkere og mindre følsom enn på halsen og underarmene, som er nettopp der et pledd eller en genser faktisk ligger.
Legg stoffet mot innsiden av håndleddet eller mot halsen, og la det ligge i noen sekunder. Da får du et mye bedre inntrykk av hvordan det vil kjennes over tid. Kjenn gjerne på kanten av pleddet, der fiberendene står tydeligst fram, og sammenlign med et bomullsplagg du vet er mykt; da merker du lettere om noe stikker.
Sjekk også innholdsmerkingen, og prøv produktet hjemme i normal bruk før du bestemmer deg. Legg pleddet over skuldrene eller på fanget 10-15 minutter om gangen, over noen kvelder. Hudfølsomhet varierer, og et stoff som kjennes fint i en butikk kan oppleves annerledes en varm kveld i sofaen. Ull kjennes generelt mer stikkende når du svetter.
Hvis det likevel klør
Klør det litt de første kveldene, er det sjelden ullen det er noe galt med. Prøv dette først:
- Legg pleddet over et annet lag, ikke stramt inntil halsen.
- Rist pleddet og luft det ute, så løse fibre slipper.
Har du tidligere tenkt at du ikke tåler ull, er det verdt å prøve en fin merinokvalitet før du avskriver ull helt. Hvordan den kjennes mot din hud, kan bare du svare på.
Slik tenker vi om dette hos Kaprú
Vi valgte merinoull fordi vi ville lage pledd som varmer godt og kjennes mykt mot huden.
Alle pleddene våre er strikket i 80 % merinoull og 20 % polyamid, av garn fra italienske produsenter. Merinoullen står for den myke og varme følelsen.
Pleddene er produsert i Europa, og vi bruker overskuddsgarn: garn som allerede er produsert, men som av ulike grunner har blitt til overs hos produsentene. Derfor kommer pleddene i begrensede partier, og hver farge finnes bare i det antallet garnet rakk til.
Kaprú drives av en liten familie i Arendal, og pleddene sendes herfra til hjem rundt omkring i Norge.
Se Alta marineblå og Molda marine, eller alle pleddene våre i merinoull.
Ofte stilte spørsmål
Klør merinoull? De fleste opplever ikke merinoull som kløende. Fibrene er fine nok til å bøye seg når de møter huden, i stedet for å presse mot den. Hudfølsomhet varierer likevel fra person til person.
Hvorfor klør vanlig ull, men ikke merino? Det handler om fiberens tykkelse. Grove fibre, særlig de over 30 mikron, er stive og gir ikke etter mot huden. Merinoull har langt større andel fine fibre.
Hva gjør jeg hvis pleddet klør? Legg det over et annet lag og ikke stramt inntil halsen, og rist ut løse fibre.
Blir merinoull mindre myk etter vask? Ikke hvis den vaskes riktig. Ull trenger sjeldnere vask enn de fleste tekstiler, og lufting holder ofte lenge. Se vår guide til hvordan du vasker ullpledd i merinoull.
Vil du vite mer om forskjellen på ulltyper, kan du lese Merinoull vs. vanlig ull: Hva er forskjellen?
