Det er som regel i august at spørsmålet kommer. Noen løfter opp et av pleddene, veier det i hendene og ser litt skeptisk ut: er dette varmt nok?
Jeg skjønner godt hvorfor det ikke føles sånn.
Vi blander sammen tykkelse og varme
En vinterdyne ser varm ut. En grov ullgenser virker lunere enn en finstrikket. Men det er ikke stoffet i seg selv som varmer deg, det er lufta som blir sittende fast mellom fibrene.
Merinofibre er tynne. Vanlig merino ligger et sted rundt 17–19 mikron i tverrsnitt. Et menneskehår er til sammenligning gjerne 60–80. Jo finere fibrene er, jo flere får plass, og jo flere små luftlommer blir det å holde på varmen i. Det er derfor et pledd kan veie lite og likevel varme.
Ull som blir fuktig, gir ikke opp
Dette er egenskapen jeg setter mest pris på når høsten kommer.
Ull kan ta opp rundt 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet før det kjennes vått mot huden. Bomull gir opp lenge før det, derfor blir en fuktig bomullsgenser kald, mens en fuktig ullgenser stort sett bare er fuktig.
Og så skjer det noe litt rart: når ullfibrene trekker til seg fuktighet fra lufta, avgir de samtidig litt varme. Ikke noe du kjenner som en bølge, men det er en av grunnene til at ull oppleves lunt akkurat når været er rått.
Ti grader og duggvått terrassebord kjennes kaldere enn ti grader og tørt. Det er de kveldene pleddet er verdt mest.
Man blir sjelden for varm
Ull isolerer, men stenger ikke. Fibrene flytter fukt og overskuddsvarme vekk fra kroppen, og derfor blir det sjelden klamt, slik fleece kan bli.
Ullen gjør ingenting smart av seg selv. Den oppfører seg bare fornuftig i begge retninger, og det er nok til at det samme pleddet fungerer ute i august og i sofaen i januar.
Hvor pleddene havner gjennom året
I stua. Der blir de året rundt, over stolryggen eller brettet sammen ved sofaen, og de brukes mest fra november til mars.
Resten av året går de ut og inn døra. Norske sommerkvelder snur fort – det kan ha vært 25 grader klokka fire og for kaldt å sitte ute klokka ti. Da er det ull vi henter, ikke fleece, selv midt i juli.
120 × 180 cm – hvem passer det for?
Ett menneske.
Størrelsen er valgt fordi det er den vi bruker mest selv: nok til å dekke fra skuldrene til tærne når du sitter med beina oppe, og lite nok til at terskelen er lav for å ta det med ut. Skal det dekke en dobbeltseng eller to personer i sofaen, bør du se etter noe større. Da er ikke dette pleddet riktig.
Garnet har vært et annet sted først
Pleddene er i italiensk merinoull, men garnet er ikke laget for oss. Vi bruker redningsgarn: kvalitetsgarn som allerede finnes, restpartier og overskudd fra produksjon, som ellers blir liggende på et lager uten å bli til noe.
Det har én praktisk konsekvens du bør vite om: fargene varierer. Vi kan ikke love at fargen du ser i dag finnes om et halvt år, og noen partier er små. Det er baksiden av å jobbe sånn, og den lever vi med.
Alt sendes fra Arendal. Kaprú drives av en liten familie som liker ull, farger og ting som får bli med videre.
Så, varmt nok?
Ja, også i januar. Forskjellen fra et tungt ullteppe er vekten, ikke varmen.
Vil du kjenne på det selv, ligger pleddene her: se Kaprús pledd i italiensk merinoull
